onsdag 13. februar 2008

Måltid

Fenomena over meg skal også gå til grunne. Og eg sjølv er eit måltid som ligg under torva. Bakteriekulturar, makk og sopp tærer og ernærer seg på min døde kropp. Eg skal attende, blir til jord; eg smuldrar opp. Men kor vederkvegande å vita at undergangen min er ein velsigna overgang for alle andre!

For over bakken er det tidleg vår i vente. Teoriar oppstår og blir tilbakeviste. Nye likevektstilstandar ryddar plass for klodens framtidsvariantar. Artar som liknar noko på oss gamle, skal ta over.

Metempsykosen er mi største trøyst. Ein sprukken tånagl plagar meg no, men ber sporen i seg til ein heksering av kantarellar neste haust. Ei gran skal slå rot i skyggen av hjartet mitt. Eg ser det for meg når det skjer: Restar av meg sjølv, organisk skrammel, stinkande og fælt, idet det blomstrar opp, får røter og stengel, grønne blad og knopp. Eg skodar over jorda, faldar meg ut mot lyset. Eg dukkar opp som deg – ein liten blome; eit minne om ein kropp vi saman tok næringa frå.

Men du skal òg forsvinna. Og når du visnar, skal eg atter liggja der aleine. Inn i tomme æva skal eg ropa etter deg, slik dei døde har for vane. Utan lyd og nesten urørleg.

7 kommentarer:

  1. Dette var ein utruleg vakker blågg.

    SvarSlett
  2. Faen så genialt! Denne posten er jo seriøst noe av det beste jeg har lest.

    Oppdaget nettopp bloggen din via Virrvarr; skal lese flere innlegg nå.

    SvarSlett
  3. Har sett litt på innleggene i treningsdagboka di nå; du skriver som en gud. Kan faktisk ikke huske å ha sett noen andre som briljerer slik med det norske språket.

    Men hvordan har det seg at Norges intellektuelle holder til på -- av alle mulige steder -- et forum for *triatlonutøvere*?
    Må man være genial for å drive med triatlon?

    SvarSlett
  4. Beklager alle kommentarene mine, men det er faktisk ekstremt sjelden at jeg kommer over mennesker generelt -- og nordmenn spesielt -- som imponerer meg språklig og/eller intellektuelt.

    Derfor må jeg bare spørre:
    Er det greit at jeg henviser til denne bloggen og treningsdagboka di fra Forfatterbloggen? Og at jeg inkluderer sitater?

    SvarSlett
  5. Takk for komplimenta. Klart det er greitt! At eg ytrar meg, er jo ein indikasjon på at eg også har ei forestilling om at nokon kan finna på å lesa.

    SvarSlett
  6. Kom hit via FraterPans anbefaling på Forfatterbloggen. Så deilig å lese tekster på nynorsk forfattet av en som behersker det! Her var det mye bra, skal du ikke komme inn og leke med oss på Forfatterbloggen da? ;o)

    SvarSlett
  7. Sukk, virkelig herlig å lese. Takk

    SvarSlett

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.